Jeg reiser over fjell og daler, over berg, og elver og hav, og finner verdens ytterste punkt, begravet i smaragder og rav. Og der sitter jeg og funderer, blant rikdom så uendelig stor, og forstår i mitt stille sinn, at jeg har den største rikdom på jord.
For tankene tar meg tilbake, til den kvelden du sa jeg var din. Til den første natten vi delte, og din munn til slutt traff min. Det å holde rundt deg, kysse deg stille. Det å dele en kveld med deg. Det er som om himmelen åpner sin port, og lager et rike for meg,
Og tankene viser meg så en fremtid, en som bare drømmer kunne ha skapt. De viser meg nåtid og fortid, og de stunder vi allerede har hatt. De viser meg uendelig kjærlighet, og en reise der vi deler vei. Jeg innser til slutt min kjære, rikdom er å elske deg.
Så jeg pakker med meg tankene, og snur meg stille bort. Rikdommen lar jeg ligge, den ganger meg ikke stort. For jeg vet at langt der borte, over fjell og daler og hav, venter den største lykke, han mitt hjerte holder av.