En mor kysser sin sønn på kinnet for aller siste gang, og stryker han over håret mens hun synger en vuggesang. De klareste, men såreste toner fyller et barnerom. Hun var fylt med så mye glede. Nå føler hun seg så tom.
En tapper gutt hun hadde, som kjempet til siste slutt. Han ga sine innerste, siste krefter, men hjertet holdt ikke ut. Da han tok sitt siste åndedrag fikk gutten endelig fred, men dit han dro av gårde, kunne ikke mamma bli med.
Hun sitter igjen med minner, et hvelv så godt bevart. Hun har så mange spørsmål som aldri vil bli besvart. Men hun har elsket det kjæreste i livet, og ser på gutten så fredlig og fin. Mamma vil alltid følge deg, jeg elsker deg gutten min.
Så slipper hun tak i lanken, den som er så myk og god. Hun kysser han på pannen, og tenker på de to. På alt de har gjort da han levde, så mange ganger hun har smilt. Endelig får han sove, endelig får gutten hvilt.
Han er fri fra alle smerter, og kan lukke øynene i ro. Hun vet de sees igjen, de vil le igjen de to. Og da vil han kunne løpe, og hun holde han i sin favn. Det vil ikke være smerter, og ikke lenger være savn.
Han vil kysse henne på kinnet, og hun vil se så inderlig klart, at hennes utallige spørsmål nå vil være besvart. Og han vil holde henne i hånden og de vil gå den samme vei.
Takk for at du fulgte meg, mamma jeg elsker deg.