Natten kommer krypende på samme måte som før. Stillheten brer seg over meg, slik den alltid gjør. Tankene arbeider stille, for siste gangen i kveld. Hvordan kunne du ikke se meg? Ser du kun deg selv? Hvorfor lot du meg lide, denne fryktelige sorg. Jeg var sterk der jeg bodde, men du raste min selvsikre borg.
Du tok den trygghet jeg hadde, og kastet den fremfor min sjel. Du lot meg ikke få den, du slo den heller i hjel. Du slo til siste pust var borte, og mitt håp var drevet av sted. Fortjente jeg virkelig dette? Var det slik det skulle skje?
For jeg sitter her med spørsmål, flere enn du tror. Jeg prøver å formulere meg, men jeg finner ikke ord. For mine tanker er så mange, og ordene så få. Hvordan kan man slippe alt, og bare velge å gå? Det er uten for min fatteevne, men hva er vel ikke det. Du sier du har prøvd, men nå må du åpne øynene. Du definerer ikke svakhet, du er heller ikke feig. Men dine valg vil sette spor, det kan jeg love deg.
For trygghet har jeg fått igjen, jeg trengte ikke deg til det. Jeg klarte å bygge min sjel igjen, jeg lærte igjen å le. Kjærligheten kom til meg, før jeg skjønte det selv. Den fant meg gjemt i skyggene, jeg turte å elske likevel. Jeg savnet sårt en armkrok, men jeg vil aldri igjen ha din. Jeg gjorde verden hel igjen, jeg gjorde distansen min. Jeg trengte en som holdt meg, når tårene presser på, og har endelig funnet en som hvisker ”jeg vil aldri la deg gå”.
Dine sjanser har du spilt bort, du har kastet vekk ditt kort. Du hadde esset i ermet, men du valgte oss likevel bort. Du hadde noen å elske, men du valgte dog deg selv. Jeg håper du er stor nok, for ditt barn kan flytte fjell. Jeg håper dere sees, og at du en gang vil se dine feil, men da har vinden blåst, og vi har hevet seil.
For jeg funnet mannen, den som alltid står meg bi, og du vil se oss reise, og skjønne hva kjærlighet vil si. Du vil skjønne det er å støtte, selv når livet ditt er ungt. Det vil være å ofre sin tid, selv når livet er tungt. Men dette vil du innse, en gang så alt for sent. Alene står du igjen, og dette har du fortjent.