Det er lett med deg min kjære. Å stå stødig om stormene herjer over tid.
Når vår grunnpilar rokkes ved finnes det ikke du og jeg, men vi.
For det er lett med deg min kjære. Å gripe om den plassen vi har skapt.
Og ikke tillate vind, eller storm, eller motgang at denne plassen går tapt.
Det er lett med deg min kjære, og tåle verden for det den er.
Med drømmene som vi når, men også de vi mister, så lenge du står meg nær.
Ikke så nære at jeg mister meg selv, men så tett at våre liv formes til ett.
Du gir meg mot til å strekke meg mot stjernen. Med deg min kjære, er det lett.
Det er lett med deg min kjære, til tross for at vår hverdag ikke er unik.
Vi har våre diskusjoner og utfordringer. Jeg tror de fleste har det slik.
Det er ikke fløyel eller rosenrødt. Det kalles livet, på godt og vondt.
Men vi har innsett begge to, at uten hverandre ville livet vært tomt.
Det er lett med deg min kjære, og se en fremtid som gammel og grå.
En fremtid som virker veldig langt unna fra der du og jeg står nå.
Og kanskje blir det ikke lett. Kanskje må vi kjempe for det vi har.
Men vår plass vil aldri gå tapt min kjære. Vi har skapt vår grunnpilar.