Hør kanonene kaller fra fjellene i nord, til Sørlandets skjærgård og måkekor. La flaggene svaie og skarptrommen slå, la sølvet få glitre, la korpset få gå.
I dag skal vi feire med is i magen, kjære Norge, dette er dagen!
La pølser fortæres og la isen smelte, en flekk på skjorta – snart har vi glemt det. La landets barn male gaten i dag, blant hurrarop og trommeslag.
Gi en klem til gode venner, og send et smil til en du ikke kjenner. Slik kan vi skape storhet igjen, slik som de gjorde den gangen, Eidsvolls menn. Da 1814 ble Norges år, og vi endelig kunne beundre grunnloven vår. Takk til de 112 staute karer, som grunnlovens nederste linje maler.
Rop hurra fra nederst i magen, mens du vifter med flagget og beundrer dagen. Bare tanken på det at Norge er fritt, at Norge er mitt og at Norge er ditt.
At vi i fellesskap feirer at land som er vårt, fra den minste dal til den største sort. La oss feire en dalside innerst i landet, eller et fiskevær som danser i vannet. La oss rope hurra for by og bygd, for et land som er raust og et land som er trygt.
La oss gjøre som kongen sa og elske hverandre, uavhengig av forhold, religion eller farge. For der hvor fordommer faller vil samhold bestå. La oss marsjere for dette, la oss vise de små. De som skal arve landet, men først skal de lære. La oss vise dem i dag hva den moralen skal være.
Så hør kanonene kalle fra nord. La det dundre til Sørlandets måkekor. La flagget ditt svaie, ta finstasen på. Sett latteren løst, la barna få gå.
I dag skal vi feire med stolthet i magen. Kjære Norge, gratulerer med dagen!