Nikolai...

... kom som et skudd 22.april 2009. Med sine 52 perfekte centimeter og 3750 ubeskrivelige gram, endret han livet mitt. I en fase der jeg søkte etter en identitet og vei i livet, ga han meg det jeg enda ikke hadde funnet. Endeløs kjærlighet.

Jeg var alene med han lenge, og i løpet av den tiden fikk jeg et nytt syn på verden. Det som tidligere virket så opplagt, ble ved hjelp av han både nytt og spennende. En tilværelse som tidligere hadde virket så grå, fyltes med farger. En verden så egoistisk og ubarmhjertig, åpnet seg og viste meg en side fylt med så mye godhet og omtanke. Jeg forstod at den som kaller en spade for en spade, de har enda ikke fått barn. For en spade, det kan være både et sverd og balltre, og ikke minst en hund om man binder hyssing i enden. Så det å bli mamma endret uten snev av tvil mitt syn på verden, og det på både godt og vondt.

Nikolai er en utrolig smart, oppegående og god liten gutt. Han smelter hjertet mitt uten å gjøre annet enn å være seg, og når man er liten er det en stor nok oppgave det. Han fyller seg selv helt perfekt, fra topp til tå, og kan kunsten å sjarmere. Med krystallblå øyne og viten om hva han ønsker, er det ingen distanse denne velse herremannen ikke kan gå.

Han er vår stolthet, og med tiden vil han bli verdens beste storebror.

Før forloveden min kom inn i bildet var det bare Nikolai og jeg, og selv om tiden som alenemor var krevende, ville jeg aldri hatt det annerledes. Det å være alene med han har også gitt meg anledning til å være tilstede de gangene han har trengt meg. Jeg var der da han smilte første gang, da han stanset verden det sekundet. Jeg var der første gang han rullet, og viste at ingen utfordring er for stor. Jeg var der da han reiste seg og tok sine første steg ut i verden, og jeg forstod at jeg ikke lenger hadde en baby, men et nysgjerrig barn som gjorde verden til sin lekeplass.

Ikke minst var jeg der første gangen han sa "mamma", og ikke visste at det fantes en motpart til det navnet. Det var jeg veldig klar over, og har derfor prøvd å være den mammaen han trenger til en hver tid. Han fikk sin pappa da han var 16 måneder gammel, verdens beste pappa.

Så det å være mammaen til nettopp min Nikolai, det har gitt meg et bredere perspektiv på livet. Det har vist meg at det ikke finnes kun svart eller hvitt, men at verden består av utallige farger. Og ikke minst av en plinkiplonk, eller ninkinonk, eller ti små kongler. Ja, verden har en Makkapakka, og uten Nikolai hadde jeg aldri visst dette.

Jeg elsker deg gutten min...