Dagen i dag...

... 28.oktober 2010 har vært en ganske stille og rolig dag. Jeg startet dagen med en joggetur til barnehagen, og kjente at det var godt å føle kroppen jobbe litt igjen. Det blir dessverre en periode mellom hver gang, så jeg forstår at jeg er nødt til å skjerpe meg.

Da jeg var ute og løp fikk tankene arbeide i fred. Det er noe av det som er godt med å trene alene, man kan forsvinne inn i tankenes verden uten å fokusere på annet enn å la bena gå. Der inne streifet jeg rundt hvor heldig jeg er, som tross mine perioder alene, aldri egentlig har vært det.

Jeg er omringet av gode ord og tanker, fantastiske mennesker, gode venner og nær familie, som jeg vet ville satt verden på hodet om nødvendig. Hvor mange kan egentlig si at de har det?

Søsteren min er min beste venn i hele verden. Vi har ikke kranglet siden vi gikk på barneskolen, og sammen har vi opplevd de utroligste ting. Vi har vært tapre vandrere på jakt etter tiger på Kaldbakken. Vi har rullet nærmere 5000 papirkuler sammen, kun for ett lite øyeblikks moro. Det er lite vi ikke har gjort, og gjennom alle disse opplevelsene har vi skapt et urbytelig bånd. Hun er en rettferdig sjel som helst skulle værnet verden for alle onde, og vonde opplevelser. Hun er en av de som kan se katter i trær på tv, og få oppriktig vondt i hjertet av den grunn. Line er et fantastisk menneske som det kanskje tidvis kan være vanskelig å forstå, men har man knukket galloppe-koden er det virkelig ikke så komplisert likevel. Jeg er utrolig stolt av henne, og vet at uansett hvor jeg er eller hva som måtte skje, har vi hverandre.

I en ganske stor by, circa 12 mil fra mine fire vegger, finner jeg de vennene som gjennom snart et tiår har stått meg nærmest. Gjennom selvdestruktive perioder, tider der jeg har vært høyt oppe og langt nede, har jeg aldri gått en dag uten å føle at disse menneskene er oppriktige i vårt vennskap. Vi har pratet om våre innerste hemmeligheter, grått over spilt kjærlighet, og stått ved hverandre i søken på ny. Vi har delt både liv og død, og sammen sett felles og egne venner komme og gå.

Det er ganske utrolig å tenke tilbake på, hvilket hvelv av minner man sitter igjen med, hvor mange timer man i fellesskap har ledd, eller hvor mange liter med kaffe som har gått ned.

Nei, jeg er virkelig heldig, og mine venner i Tigerstaden setter jeg over himmel og jord. Oda er fadder til Nikolai, av den grunn at jeg vet vårt vennskap bare vil bli sterkere med årene. Hun er ambisiøs og sterk, og har vist så mange ganger at hun alltid kommer i mål, tross utfordringene som møter henne på veien. Det finnes ingen tvil om at hun vil være en stor ressurs i Nikolai sitt liv, og at hun vil stille opp for han, om jeg av en eller annen grunn ikke vil være i stand til det.

Selv på nettet har jeg møtt en fantastisk gjeng med damer. Da jeg gikk gravid med prinsen oppdaget jeg endelig gleden med forum, og kan trolig ikke telle timene som gikk med til skravling gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Disse damene har alltid gode ord på lager, gode råd, og kommer med tilbakemeldinger på de spørsmålene som måtte være. I tillegg har de en fantastisk humor, og jeg nyter dagene der vi deler både hverdagslige og mer kompliserte spørsmål. Skal den bleia være sånn? Er vognen god nok? Hvordan skifte dekk for Dummies? Nei, det er en utrolig flott gjeng som jeg gleder meg til å møte en dag.

Og i tillegg har jeg også funnet mannen i mitt liv. Det er en håndfull mennesker jeg kan kalle for mine beste venner, men Christian stiller i en helt annen kategori. Han er min livspartner, og kan ikke sammenlignes med noen andre. Uansett sorg eller glede, teite spørsmål eller litt mer gjennomtenkte problemstillinger er han der. Jeg elsker han så høyt for tålmodigheten han viser meg tross mine sære og egne sider. Jeg er heldig, for uansett hvor jeg er, er han like bak meg. Om verden hadde vært et blankt ark, ville han latt meg fargelegge den akkurat slik jeg ville, men stått bak meg og gitt meg de fargene jeg ba om.

Mannen min er utrolig, han er unik, og jeg elsker han for at han i tillegg til å være min forlovede, mann og kjæreste, er min beste venn og støttespiller.

Så, jeg har kanskje følt meg ensom de kveldene jeg ser ut av vinduet mitt på Eik, og lar øynene gli over husene fylt med glade mennesker og god helgestemning. Men, jeg har aldri ett sekund i mitt liv vært alene, og det for meg er den største rikdom.