Forunderlige barnesinn, vær vennlig, slipp meg inn.
La meg igjen se hva bekymringsløs betyr.
Som voksen er mine tanker så snevre, de som tidligere brede var.
Jeg søker alltid fornuft, kun de rasjonelle svar,
Men du min vesle lille, du løper bekymringsløs i duggvått gress.
Ikke ser du krig og sult, eller hverdagsangst og stress.
Øyne klare som krystall, ikke ødelagt av bitterhet og sinne.
Men skapt av tro og kjærlighet, kun drømmer der er å finne.
Din latter kan stanse selv den største, den staute ingen vil se.
Du kan smelte hjerter av stein vesle lille, du tar selv den svakeste med.
Så slipp meg inn du forunderlige barn, del din utrolige verden.
Jeg vil legge fornuften bak meg, ta en kjedelig voksen med på ferden.